Fra 1. august 2024:

Endringer av regler om sikkerhet i skolesvømming

Harald Gjerde

Nå er alle spesifikke krav og anbefalinger til sikkerhet opphevet. Dette gjelder livredningsprøve og antall elever pr. lærer. I tillegg er kravet til lærerens kompetanse opphevet. Dette gjelder at den som har tilsyn skal være flink til å svømme og dykke samt kunne livredning. Det er nå kun de generelle reglene i internforskriften, HMS forskriften til barnehage & skole og opplæringslovens § 14-2 som gjelder. Dermed er sikkerhetskravene på lik linje med læreplanen; generelle og diffuse som gir stor rom for tolkning og praktisering.

, Harald. (2024-09-24). Fra 1. august 2024: Endringer av regler om sikkerhet i skolesvømming. [online].  - 1. utg. - Kongsvinger : Nasjonal kompetansesenter i skolesvømming. - URL: http://skolesvomming.no/aktuelt/reportasjer/artikler/20240924.htm

---

Opplæringslovutvalget ble opprettet 22. september 2017 av regjeringen og skulle komme med anbefalinger til ny opplæringslov og forskrift til opplæringsloven. De tok også for seg skolesvømming og kom med flere forslag til endringer. Etter at NOU 2019:23 var fremlagt ble forarbeidet til opplæringsloven sendt ut på høring 26. august 2021 med frist 20. desember 2021. En rekke instanser har kommet med innspill på høringen, men ingen fra fagmiljøet (NLS, NSF, NTNU, Nasjonal kompetansesenter i skolesvømming, svømmedyktig.no, RS) har sendt noe innspill. Fjerning av sikkerhetsparagrafen (§ 12-1) i forskriften er ikke blitt fanget opp. Opplæringsloven ble vedtatt 9. juni 2023 med gyldighet fra 1. august 2024 samtidig med ny forskrift.

		NOU 2019:23 Regjeringsutvalget ønsket å gjøre regelverket enklere og gi større fleksibilitet for tilpassing av sikkerhet etter forholdene. © Harald Gjerde (2009)
		Spesifikke krav til sikkerhet fjernet Alle spesifikke regler fra forskrifter ble fjernet. Pålegg om spesifikke krav er delegert til kommunen og skolene som skal tilpasse etter lokale forhold. © Harald Gjerde (2017)
		Offentlig myndighet ikke oppdatert Svømmedyktig.no er ikke oppdatert med de nye reglene. Det er Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet med Ann-Helen Odberg i spissen som er ansvarlig for nettsiden. © Harald Gjerde (2023)
		Anbefaling til livredningsprøve opphevet Kravet til livredningsprøven ble opphevet i 2015 og endret til en anbefaling. I 2020 ble rundskriv UDir 2008-1 opphevet. Instruksene og anbefalingene opphørte. Det er nå opp til badene og kommunen å sette spesifikke minimumskrav. © Harald Gjerde (2007)
		Tolkning og praktisering av sikkerhet Det er nå opp til lektorer, assistenter og instruktører å tolke de generelle sikkerhetsreglene og konkretisere dette utfra lokale forhold. © Harald Gjerde (2009)
		Kompetanse i tilsyn er viktig Livredningsprøve er ikke nok og utgjør kun en liten del av sikkerhetsarbeidet. Riktig observasjon og kunne fange opp farer før de oppstår er også viktig. Manglende kunnskap i hvordan tilsyn skal utføres er utbredt. © Harald Gjerde (2004)
		Organisering Riktig organisering er viktig for å forebygge uhell og ulykker. Flere ulykker har skjedd pga. dårlig organisering. Spesielt gjelder dette ute. © Harald Gjerde (2008)
		Risikovurdering Nå er det opp til den enkelte lektor som underviser i skolesvømming som må vurdere egen kompetanse og hvordan ivareta sikkerheten i svømmetimen. © Harald Gjerde (2017)
		Valg av yrkestittel Regjeringen flytter stadig høyere utdanning nedover i skolesystemet. Nå er lærere blitt lektor. Elever skal ikke bare skal ha kunnskap og ferdigheter, men også kompetanse. Samtidig som flere kommuners skoleetat endres til utdanningsetat. Derfor har vi valgt å bruke ny terminologi: Lærer: lektor, instruktør, assistent Lektor: lærer med 5 års utdannelse Student: elever i grunnskolen og vgs

NOU 2019:23 kom til følgende konklusjon og anbefaling om ny opplæringslov: «Forskrift til opplæringsloven § 12-1 handler om elevenes trygghet. I § 12-1 bokstav a er det fastsatt at skolens tilsyn må være forsvarlig ut fra risikoen for at skade eller ulykke kan skje når skolen er ansvarlig for elevenes trygghet. Etter utvalgets oppfatning er dette en unødvendig presisering. At skolens tilsyn må være forsvarlig, følger av lovreglene om skolemiljø, bl.a. retten til et trygt og godt skolemiljø og kravet om forebyggende arbeid. Forskriften § 12-1 bokstav b regulerer forholdstallet mellom voksne og elever i situasjoner der skolen er ansvarlig for svømming og bading. Forholdstallet er én voksen per 15 elever for hele grunnskolen. Videre er det regulert at tilsynspersonen må være flink til å svømme og dykke og kunne livredning. Utvalget mener kommunen selv bør vurdere hvor mange voksne som må være tilstede ut fra den konkrete risikoen. Behovet for tilsyn kan variere ut fra elevenes alder, ferdighetsnivå, hvor oversiktlig situasjonen er mm. Et fastsatt forholdstall kan føre til at kommunene ikke selv vurderrer risikoen, og at de legger seg på minstekravet uten å vurdere den konkrete situasjonen. At de skal passe på elevene, har de ferdighetene som trengs for å holde elevene trygge, følger av lovreglene om skolemiljø og at kommunen er ansvarlig for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Utvalget mener derfor at reglene om tilsyn med svømming og bading ikke trenger å videreføres. Det er idag et rundskriv som handler om dette tilsynet (UDir 2008-1). Mye av informasjonen i dette rundskrivet kan være godt egnet som veiledning til kommunene.»

Opphevede regler
Mange skoler tolket regelverket løst. Spesielt gjaldt dette livredningsprøve og HLR som mange ikke gjennomførte. Det ble derfor en innstramming rundt 2006-2008 hvor flere konkrete sikkerregler ble innført, i 2006 i forskrift til opplæringsloven og 2008 i egen instruks (UDir 2008-1). Rundskrivet ble innført i 24. april 2008 og erstattet Kunnskapsdepartementets rundskriv F-30/92 (fra 1992). Den oppsummerte gjeldende regler og samtidig ga spesifikke instrukser (skal) til hva Utdanningsdirektoratet tolket som et minimumskrav. Ordlyden ble endret i 2015 fra skal til bør. Dermed ble påleggene opphørt og gjort om til en anbefaling (veiledning).
     I 2019 så Opplæringslovutvalget ikke lenger hensikten med de spesifikke reglene og mente samtidig at de resulterte i dårligere sikkerhet. Derfor ble rundskriv UDir 2008-1 opphevet i 2020. Dette ble stadfestet på Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannens (nå Statsforvalteren) hjemmesider.  Forskriften til opplæringsloven med § 12-1 ble opphevet fra 1. august 2024.
      Dette betyr at alle spesifikke krav til sikkerhet er nå opphevet.

Ingen informasjon fra offentlige myndigheter
De nye reglene skal gi rom for større fleksibilitet og ansvar hos den enkelte skole. Imidlertid følger alle de gamle reglene da de ikke er kjent med de nye. Dette gjelder skoler, lærere og instruktører. Heller ikke de som holder Sikkerhetskurs og livredningskurs er kjent med at reglene har endret seg. Dette gjelder bl.a. Livredningsselskapet, førstehjelperen.no, badelandene og Svømmeforbundet. Selv ikke Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ( svømmedyktig.no) har fanget opp endringene. Svømmedyktig.no sin oppgave er å informere skolene om skolesvømming. Dette fordi de setter føringer for hvordan svømmeundervisningen skal foregå, både sikkerhetsmessig og pedagogisk. Mange i fagmiljøet er opprørt over at svømmedyktig på en rekke områder ikke holder seg oppdatert. Livredningsprøven og kravet til de obligatoriske svømmeprøvene ble opphevet i 2020. Ferdighetsprøvene 1-6 er også i direkte stid med den nye (nå gamle) Læreplan 2020 og fagplanen i kroppsøving. Både UDir og Fylkesmannen (nå fylkesstatsforvalteren) fjernet kravene til ferdighetsprøvene på sine hjemmesider sommeren 2020, men informerte ikke om at de var opphevet. Å holde seg oppdatert og finne reglene krever en del detektivarbeid da det er vanskelig å finne. Skolene er meget hardt presset på tid da kravene stadig øker uten kompensasjon i forhold til tid og personell. Dette betyr at ledelse og lektorer ikke har tid å stadig grave til etter endringer de ikke vet kommer. Utdanningsdirektoratet er flink til å informere og viser mange tolkning av regelverket. Men skolesvømming er et område som har kommet i glemmeboken.
     En 4. utgave av "En veileder til trygg opplærintg i, ved og på vann og bading i skolens regi" kom ut på svømmedyktig.no sin hjemmeside i september 2024. En rekke nye bestemmelser er ikke kommet med og det refereres til en rekke gamle bestemmelser som er opphevet. Oppdatert heftet (4. utgave pr. sep. 2024) i pdf-format
 

Gjeldende regler
De gjeldende reglene er generelle. Dermed blir det stor rom for tolkning. I forarbeidet til opplæringsloven ønsker utvalget at denne tolkningen ikke skal skje sentralt, men delegeres ned i systemet til kommunenivå. Kommunen kan igjen delegere oppgaver til skolen som igjen gir lektoren ansvaret. Ansvaret fungerer best hos lektor og arbeidsteamet da de har den beste oversikten over forholdene.
      I de lover og forskrifter som er omtalt her er ansvaret er lagt til kommunen, arbeidsgiver (som også er kommunen) eller virksomheten som er skole. I foretaksregisteret er kommunene registrert som egne organisasjoner, mens skoler er registrert som virksomheter underlagt kommunen. Det er 2 lover og 2 forskrifter som regulerer sikkerheten i skolen.

Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven regulerer forholdet mellom bedriften og ansatte, i tillegg til de ansattes rettigheter. Men deler av loven er også rettet mot elever, bl.a. vedrørende sikkerhet. I § 1-6 (personer som ikke er arbeidstagere) står det at elever ved institusjoner som har undervisning som formål anses som arbeidstagere etter lovens regler om sikkerhet.

Internkontroll
Internkontroll forskriften kom i 1996 og gjelder for alle virksomheter. Skolen skal kunne dokumentere at aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og sikres i samsvar med de krav som stilles til sikkerhet. Forskriften er ikke hjemlet i opplæringsloven, men arbeidsmiljøloven og gjelder virksomheter. Da alle skoler har egen virksomhetsnummer i foretaksregisteret faller de innenfor denne forskriften.  

HMS for barnehage og skole
Sikkerhet i skolen ble først innført gjennom forskrift i HMS for barnehager og skoler m.v. i 1996. Nye forskrifter er gjeldende fra 1. august 2024 og krav til sikkerhet er veldig lik den opprinnelige. Forskriften har en selvstendig gyldighet.

Opplæringsloven
Opplæringsloven står for seg selv og er rettet mot barnehager, skoler og SFO.
 

Dagens utforming gir rom for vid tolkning
Utfordringen (og problemene) ligger at dagens regler gir stor rom for tolkning. For å kunne tolke og anvende sikkerheten kreves det kompetanse og innsikt, noe de fleste lektorer ikke har. Vi kan sammenligne med trafikkreglene. Dersom alle regler fjernes, fartsgrenser og forbikjøring forbudt skilt tas ned, vil antall ulykker øke dramatisk. Det er ikke nok å bruke veitrafikklovens § 3: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.» Dette fordi de aller fleste sjåfører ikke har mulighet til å vurdere dette uten en rekke føringer (skilting og konkrete forbud). Å kjøre fort og ta farlige forbikjøringer krever kompetanse med egen utrykningsgodkjenning. Å vurdere etter § 3 krever innsikt og kompetanse, noe politi, brann og ambulanse har opplæring i.
      Det blir dermed feil når lektoren uten god nok kompetanse vurderer sikkerhet og kommer med egne konklusjoner. De fleste har bare et livredningskurs på 1-5 timer, noe som er langt fra godt nok. Disse kursen gir kun kompetanse i redning mens noen drukner eller etter at de har druknet. Risikovurdering, observasjon, organisering er noen av mange tema som også må inkluderes. Jeg ser flere tilfeller ukentlig i basseng hvor sikkerheten ikke blir godt nok ivaretatt. Flere eksempler er presentert under nest avsnitt. I NOU2019:23 har de kastet ballen til kommunene. Dette blir mer feil da kommunen ikke kjenner til detaljer for hver gruppe og time vedrørende elevenes ferdigheter, nivådeling, lektoren kompetanse m.m. Det beste er at kommunen setter noen føringer til krav (lektorens kompetanse, organisering), men lar lektoren ta de endelige valgene ut fra klassesituasjonen. Men da må også lektorens sikkerhetskompetanse heves.

Konsekvenser av endringene
Det er en rekke eksempler på at skoler og lektorer ikke er kompetent til å vurdere sikkerhet og risiko. For å kunne tolke sikkerhetskravene riktig er det viktig at de som er ansvarlig for skolesvømming har nok faglig innsikt til å ta riktige beslutninger. De fleste skoler og lektorer har ikke denne innsikten, noe som også har resultert i en del uhell og ulykker. Her følger noen eksempler:
     Slemdal skole hadde en klasse som svømte i basseng hvor 3 elever som ikke kunne svømme gikk under i løpet av en time. Lærer og assistenter (3 personer) var på på grunna, men alle på land. Elevene svømte i et 25 metersbasseng i ring med plate. De øvde på brystbeinspark. Alle 3 voksne var samlet på den grunne delen og hadde ikke oversikt over noen på dypet. Assistentene satt passivt og så på fra land. På dypet var det 3 elever som ikke kunne svømme som i løpet av timen mistet platen og gikk under. En elev klarte å redde seg selv, den andre ble hjulpet av en nabosvømmer og den tredje måtte forfatteren hoppe ut og redde. De var langt fra kanten og på 2 meters dyp. Uten redning ville 2 av disse elevene trolig ha druknet. Verken kroppsøvingslæreren eller de 2 assistentene så uhellene før, under eller etter hendelsene. Ingen av elevene eller forfatteren fortalte om hva som hadde skjedd. De voksne fra Slemdal skole dro hjem i den tro at sikkerheten var ivaretatt.
     Selsbakk ungdomsskole i Trondhjem mente at 1 svømmetime på ungdomsskolen var nok. Her skal elevene kunne svømme en lengre distanse og kunne livredning. Rektors avgjørelse ble klaget og Fylkesmannen (nå Fylkesstatsforvalteren) stadfestet at tolkningen av reglene var riktig. Dette eksemplet viser at verken skolen eller Fylkesmannen har nok faglig innsikt til å fatte slike beslutninger. Nå som de spesifikke kravene innen sikkerhet er opphevet kan vi oppleve tilsvarende ved risikovurdering og sikkerhetstiltak.
     Kringsjå skole ble tilbudt badevakt for skolesvømming. Skolen takket nei da de mente at lærerne var mer en kompetente. Så de stilte uten innleid badevakt. En elev i 2. klasse ble funnet på bunnen av medelev. Rektor Steinar Døsrønningen mente lærerne hadde kompetanse. De hadde gått på livredningskurs. Problemet er at livredningskurs ikke er godt nok. Den tar for seg hva du skal gjøre mens noen drukner eller etter de har druknet. Forebygging er normalt ikke med i pensum. Dermed får lærere ikke opplæring i bl.a. risikoanalyse, observering og organisering. I tillegg er et livredningskurs på normalt 6 timer. Skolene er meget hardt presset og har ikke tid eller økonomi. De kutter det ned på innhold og tid. Dermed blir en hvitvasking av lærernes sikkerhetskompetanse. Resultatet er at skolen og lektorene tror de er kompetente, noe som er langt fra virkeligheten.
     Stalsberg ungdomsskole hadde klassetur i Østmarka for ca. 50 elever hvor 5 lærere hadde tilsyn. En elev druknet. Situasjonen her er veldig lik Kringsjå skole. Skolen og lærerne trodde de hadde god nok kompetanse.

Det er ekstremt sjelden at noen blir straffet for dårlig sikkerhet. Dette er fordi de som gjennomfører aktivitetene ikke forstår at de mangler god nok kompetanse. Samtidig som kontrollmyndighetene (Politiet og Fylkesstatsforvalteren) også mangler innsikt i hvordan sikkerheten bør være.

Anbefalte krav til sikkerhet
Sikkerheten til elevene er avhengig av elevenes ferdigheter, valg av gruppe, antall elever, elevenes kompetanse, miljø (basseng, sjø, elv) og ikke minst lærerens kompetanse. Man kan være 3 voksne på 30 elever hvor sikkerheten ikke er ivaretatt og 1 voksen på 30 elever hvor det ikke er mulig at det skjer uhell. Lærerens kompetanse er den viktigste faktoren. Læreren må ha innsikt nok til å forstå hvilke farer som kan oppstå i forhold til basseng (størrelse og dybde) og elevene (antall og nivå).

Tilsyn
Tilsyn er ikke bare å være tilstede. Du skal ha oversikt over alle elevene, plassere deg strategisk, variere hvor du plasserer deg, kunne lese situasjoner og forutsi hvem som vil få problemer før problemene oppstår, organisere (ordensregler & undervisning) på en god måte. Det er mange som har druknet pga. manglende tilsyn (ikke lært å observere) eller dårlig organisering.
• Lærerne skal ha kontinuerlig oppsyn av alle elevene. Det skal gå maks 30 sekunder mellom hver gang en elev blir iakttatt.
• Det er 3 oppgaver som normalt er fordelt på 3 lærere; 1 underviser, 1 hjelper de svake, 1 fører tilsyn. Disse 3 oppgavene kan gjøres av 1-2 personer med god kompetanse, men vil gå på bekostning av læringseffekten. Det anbefales 1 lærer pr. 7 elever for at de skal få pedagogisk utbytte.
• Alle som er i svømmehallen må ha instrukser på hva de skal gjøre og kompetanse til å kunne gjennomføre. Mange skoleklasser har assistenter og lærere som bare sitter og ser på!

Lærerens kompetanse
• Livredningskurs på 6 timer bør være et minimum for personlige assistenter. I tillegg til 4 timer HLR etter standard fra Norsk Førstehjelpsråd.
• De som fører tilsyn bør ha gjennomført en kurs i tilsyn og sikkerhet (16t) fra NLS, badevakt grunnkurs (16t) fra NLS eller Aktivitetslederkurs (16t) fra Redningsselskapet. I tillegg kommer 4 timer HLR og evt. førstehjelpskurs (kuttskader, brudd, nedkjøling m.m.).
• Livredningskurs fra Førstehjelperen, Norges livredningsselskap, Norges Svømmeforbund, badelandene og Bad-Park-Idrett gir ikke tilstrekkelig kompetanse. Disse tar kun for seg hva du skal gjøre mens eller etter at noen har druknet.
• Lærerens svømmeferdigheter bør omfatte å være svømmedyktig og kunne livredningsteknikker (livredningshopp, dykke, ilandføring) Læreren skal med letthet nå ned til det dypeste av bassenget.
• Læreren bør ha innsikt (kunnskap og forståelse) i hvordan uhell og ulykker kan oppstå samt og hvordan å forebygge slik at dette ikke skjer.

Selvstudie (bøker og nettsider)
Skal lektoren ha ansvar for innendørs skolesvømming bør boka Sikkerhet i bade- og svømmeanlegg gjennomgås. Boka brukes også som pensum i badevakt grunnkurs. Ved utendørs skolesvømming bør bøkene Selvberging og Livredning grunnbok gjennomgås.

Litteratur
I henvisningene nedenfor brukes International Standard Bibliographic Description (ISBD) slik anbefalt av International Federation of Library Associations and Institutions (ILFA). Forfatter brukes som ordningsord og sortert i prioritert rekkefølge.

Anonym. 20150815. Regelverkstolkningar frå Udir: Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen UDir-1-2008. [online]. - Oslo : Utdanningsdirektoratet. Instruks. - URL: http://skolesvomming.no/vedlegg/20150805-Forsvarlig-svomme--og-livredningsopplaring-i-grunnskoleopplaringen(UDir2008-1).pdf*

Anonym. 20150815. Regelverkstolkningar frå Udir: Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen UDir-1-2008. [online]. - Oslo : Utdanningsdirektoratet. Instruks. - URL: https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Innhold-i-opplaringen/Udir-1-2008-Forsvarlig-svomme--og-livredningsopplaring-i-grunnskoleopplaringen