Standarder vi bruker:

Bruksanvisning

Struktur
Det primære med sidene er at de skal være oversiktlige og at du til enhver tid vet hvor du er.:

• Skjermstørrelse
  Skriftstørrelse, bilder og rammer er tilpasset gammel standard på skjermstørrelse (800 pikslers bredde og 600 pikslers høyde). Sidene gjengis riktig i 1024x768. I større format som 1280x1024 (kvadratisk) og 1600x1200 vil sidene bli noe forvrengt. Dersom dette skjer kan man justere størrelsen på nettleseren slik at den dekker ca. 1/3-1/4 av skjermen. Tekst og størrelser er tilpasset nettbrett.

• Rammer
  Hjemmesidene er strukturert i rammer da dette er mer oversiktlig og ryddigere enn å strukturere i plakater som er vanligst idag. Hver ny side du åpner kommer i rammer. Dette gjelder alle indeks sidene og alle artikler/dokumenter. Artikler avsluttes med *.html som er adressen til indekssiden. Dersom du fjerner siste bokstaven (http://skolesvomming.no/nyheter/20170608.html) kommer du til selve artikkelen uten rammer.

• Nye utgaver
  Dersom det er nødvendig med nye utgaver av artikler vil dette stå i referansen. Ved å klikke på 2. utg. kommer man tilbake til 1. utgave. Dette betyr at henvisninger til disse hjemmesidene vil ikke bli uaktuelt etter kort tid. Adressene (URL) vil være gyldige i flere 10-år fremover.

• Pekere til artikler og dokumenter
  På disse hjemmesidene vil det være en del pekere til eksterne artikler og dokumenter. Offentlige myndigheter fjerner ofte disse etter en tid fra sine hjemmesider. Dette gjør også aviser etter flere år. Derfor blir disse sidene og dokumentene lagret som pdf. Når dette forsvinner fra opprinnelsesadressen, legger vi det ut på våre hjemmesider. På denne måten vil ikke gamle artikler og dokumenter gå tapt.

Navigering
Det primære med sidene er at de skal være oversiktlige og at du til enhver tid vet hvor du er. Det er derfor enkel lay-out.

• Rammer
  Hjemmesidene er strukturert i rammer da dette er mer oversiktlig og ryddigere enn å strukturere i plakater som er vanligst idag. Hver ny side du åpner kommer i rammer. Dette gjelder alle indeks sidene og alle artikler/dokumenter. Artikler avsluttes med *.html som er adressen til indekssiden. Dersom du fjerner siste bokstav (*.htm) kommer du til selve artikkelen uten rammer. Ved søking fra søkesider som f.eks. Yahoo, msn, Google mm. vil referansene være til sider med rammer. Dermed vet du hvor du er og hvordan du skal navigere videre.

• Navigering
  Hvite pekere uten understreking brukes i innholdsfortegnelser på indeks-sidene. Hovedmenyen står øverst og undermenyene står på venstre side. Dersom det i menyen er fet skrift peker det til indeks side. Vanlig skrift peker til en side/artikkel.

• Pekere (linker)
  Lyseblå pekere peker til eksterne hjemmesider. Disse åpnes alltid i nytt bilde.
  Mørkeblå pekere peker til interne sider. Disse sidene kommer opp med rammer.
  Hvite pekere uten understreking brukes i innholdsfortegnelser på indeks-sidene. Dette for at det skal se penere ut. Fet skrift til index sider og vanlig skrift til artikler.
  Grønne pekere peker til interne sider med forklaringer. Dette kan være bilder med billedtekst, ordforklaringer el.l.
  Røde pekere er henvisning til sider som vil komme, men som ikke er ferdig ennå.

Artikler
Hensikten med sidene er å skaffe informasjon og gjøre det lett og enkelt å navigere frem til artikler.

• Artikler blir aldri slettet
  Når en artikkel er skrevet vil den aldri bli slettet. Dette betyr at mange år senere vil det pekere (linker) til sidene fortsatt fungere. I tillegg vil henvisning til kilden være gyldig så lenge hjemmesidene eksisterer. Imidlertid vil pekere på skolesvømming.no kunne fjerne pekere til artikler som er endret, men sidens innhold og adresse vil forbli uforandret.

• Endring av artikler
  Artikler kan bli endret dersom det er det kommer nye opplysninger. Dersom det føyes til informasjon vil dette stå under oppdatert. Dersom informasjon endres eller slettes vil det stå utg. 2, med en peker til utg. 1. Små dementeringer og rettelser vil kunne påføres i artikkelen. Feilen vil da bli farget rødt, mens det riktige blir grønt.

• Bruk av kilder
  De fleste artiklene er ikke en objektiv henvisning til andre kilder som i aviser. Innholdet er skrevet av forfatteren og det er forfatterens tolkninger som ofte kommer til uttrykk. Tolkningene er basert på gjennomgang fra kildene (artikler, rapporter, bøker) eller direkte observeringer og erfaringer.  Dersom skriftlige kilder er brukt som basis vil dette være referert til på slutten av artikkelen.

• Navn på personer
  På disse hjemmesidene brukes kun fornavn og etternavn. Mange navn er rotete og vanskeligere å huske. Siden 2010 har det blitt vanligere å bruke alle mellomnavn. Mange benytter nå også mellomnavn som etternavn som i Spania (jfr. Torbjørn Røe Isaksen bruker Røe som etternavn). For å gjøre det enkelt og ikke minst for lettere å huske benytter vi oss av kun ett fornavn og ett etternavn, så fremt det ikke benyttes todelt fornavn som passer sammen. For mer informasjon se Språkrådets Navn på personer.

• Bruk av navn
  Stedsnavn som brukes i hjemmesidene er i samsvar med det folk i området bruker (grunneier, innbyggere). Her kan det være avvik fra de "offisielle" navnene som brukes av Statens kartverk eller vedtatt av politikere.
       Eksempel: Oslo & Akershus har til nylig ikke hatt noen egen benevnelse. De siste årene har N.R.K. kalt Oslo & Akershus for "Østlandet". Dette blir imidlertid like feil som Erna Solbergs regjeringspolitikk vedr. endring av regioner. Oslo betraktes som en del av Akershus da Oslo opprinnelig var en del av Aker kommune og Akershus (festning) ligger i Oslo. I tillegg ligger Oslo geografisk inne i Akershus. (Idag er Oslo verken kommune eller fylke da de ikke har kommunestyre eller fylkesting.)